Knappetelling

Mormor teller på de knappene hun har, det er ganske mange, så det kan nok ta sin tid. Grunnen til knappetelling er klagemuren. Hun forsømmer både den og de som leser den, i blant. Eller for å si som sant er, ganske ofte og mye.

Ting skjer og mormor blir eldre. Hun synes hun gjentar seg selv, i meste laget.
«Gamle damer gjør det,» sier katt og mormor tror han har rett. Men sånn er det vel med historien også? Den gjentar seg, med en liten vri. Det skjer ikke så mye som ikke har skjedd før og de aller fleste ordene er allerede velbrukte.
Knappetellingen skal fortelle mormor om klagemuren skal bli historie eller få leve sitt vanskjøttede liv. Det kan jo hende at det klør i tastepølsene eller mormor får fnatt og må uttrykke seg. Og da må hun ha klagemur.
«Det er’ke gøy med den regjeringen vi har nå,» sier mormor til katt. «De tenker bare på penger som skal gis til noen som har masse fra før og så skal man sentralisere og spare. Om man sparer seg til fant, gjør ikke så mye. Bare man har spart. Ikke ser det ut til at de forstår så mye heller. I alle fall ikke det som går på tvers av deres egne tanker. Og de er hellig overbevist om at velgere er noe herk, dumme er de også og tar feil.»
Å skrive på muren skal være lystbetont, for mormor er fortsatt lystblogger. Og om det er morsomt, undrende eller sint, det som skrevet står, er selve skrivingen lystdrevet. Når lysten blir mindre fremtredende, blir det bare blæh, som kommer på skjermen. Det er hverken morsomt å skrive eller lese.
Katt gikk. Han synes mormor får slutte med knappetelling og bestemme seg. Han har kanskje rett i det?

Disse teller ikke på knappene, de bare kjører i vei. En løsning?